Øl, pommes frites og genever | Gino

Øl, pommes frites og genever

FOLKEFEST: I Belgia elsker man øl, pommes frites og cyclocross. Sånn er det bare! (foto: Tim De Waele ©TDWSport.com)

Gino Van Oudenhoves blogg foran UCI Cyclocross World Championships:

Som 17-åring kjøpte jeg min første cross-sykkel, en Alan. Komplett aloy ramme fra Italia med gir bak. Den hadde også en beskjermet framskive uten framgir, så kjedet ikke kunne hoppe av. Girspaken var integrert i styret. Det høres ganske avansert ut, og kunne vært en beskrivelse av en sykkel kjøpt i dag. Men som du ser på bildet, er det ikke det. Cyclocross var ikke helt ”min gren”, men sykkelen ble skaffet for å kunne gjennomføre bra vintertrening, uten å måtte bruke min fine Eddy Merckx landeveissykkel til det. I Belgia i 1989 var terrengsykkel noe bare amerikanere brukte, så derfor ble det cross-sykkel.

Tro det eller ei, men faren min (Freddy Van Oudenhove, se bildet til venstre)  var, i tillegg til landeveissyklist, en habil sykkelcrosser. Det handlet om ”å spe på litt” om vinteren. Og siden vi snakker Belgia, kommer det ikke noe sykkel inn i bildet uten at man konkurrerer med den. Dermed ble det en del sykkelcross på meg også. Eller skal man si pseudo-sykkelcross. Det var nemlig sånn at det uoffisielt ble organisert cross i en stor park (ikke langt fra Geraardsbergen), hver søndagsmorgen.

Det var en lokal klubb som samlet alle områdes landeveissyklister, alt fra proff til junior (jeg var junior på den tiden) for en treningscross. Trening og trening, vil jeg si. Hver søndag sto vi med nummer på ryggen på startstreken akkurat om det skulle var verdenscup eller VM. Det var blodseriøst!

Det var en rask løype med lite hindringer og for meg som mentalt sett var fullverdig landeveisrytter, gikk det greit nok å motivere seg for å delta. Den motivasjonen forsvant på flekken når klubben bygde en ny løype. Denne gangen i en skog i kanten av Muur van Geraardsbergen. Det var bratt oppover og sinnssykt dype spor, utgjorde to-tredeler av løypa. I den første løypa var jeg giret på å være med det første inn i feltet, men her var motivasjonen så begrenset at jeg i tre påfølgende uker kom sist inn i skogen. Treneren og faren min var fortvilt. De sa jeg lot meg skremme av proffene og jeg ikke turte å komme inn først. “Vedde?”, sa jeg,”for 1000 Belgiske Franken at jeg kommer først inn i skogen, foran proffene og alle andre?”. Faren min lo og var med på veddemålet. Jeg kom ikke bare først inn i skogen, men lå hele 100 meter foran resten når vi, cirka 1 kilometer unna etter starten på asfalten, svingte inn i skogen. Jeg vant pengene. Det faren min ikke vet at jeg fortalte de andre ryttere om det, og de var med på å spille ett puss med faren min.

 

 

Trening og trening, vil jeg si. Hver søndag sto vi med nummer på ryggen på startstreken akkurat om det skulle var verdenscup eller VM. Det var blodseriøst!

Som sagt, sykkelcross, har ikke vært helt min greie, men da snakker vi om å være på sykkel selv. Som sykkelelsker er cyclocross nemlig en av favorittgrenene mine. Sammen med tusenvis av andre har jeg heiet på storheter som Thomas Frischknecht, Adri Van der Poel, Radomir Simunek, Daniele Pontini, Mario De Clercq og Erwin Vervecken i de største klassikere i cyclocross som Overijse, Diegem og Gavere.

Jeg har sett store kamper mellom de nevnte rytterne. Søndager var uten tvil på med gummistøvler, og når det begynte å lukte øl, pommes frites og genever blandet med lukten av massasjeolje, visste man at man nærmet seg løypen.

Det fikk en brå slutt når jeg flyttet til Norge. Allikevel var jeg, sammen med Thor Haraldsen og Kalas, en tur til VM i 2010 i det tsjekkiske Tabor, hvor hjemmefavoritten Zdenek Stybar vant sin første VM-tittel foran hjemmepublikum. For et leven og for et liv! De gode minnene fra Belgia kom tilbake og jeg ble nok en gang betatt av denne fantastiske grenen i sykkelsporten. Med på tur var Frode Stendahl fra Tønsberg Cykleklubb, og på en kveld i en bar i Tabor (etter mange øl) oppsto Tønsberg CX. Vi kom i gang samme år, med gjentagelse i 2011, hvor Lars Petter Nordhaug vant. Den 3. november organiserer vi igjen. Da enda større, enda bedre. Vi er ikke pionerer når det gjelder cyclocross i Norge, men kanskje er vi dem som klarer å skape litt av atmosfæren som følger med de internasjonale cyclocrossløpene.

Nå følger jeg med på nettet hver helg i løpet av vinteren. Jeg føler de siste års store ryttere og de nye generasjonene. Nys, Pauwels, Albert, Boom, Stybar og Chainel – med flere. Høydepunktet er helgens VM som i år avholdes i belgiske Koksijde. VM ble holdt der i 1994 også. Det er en vanskelig løype hvor man møter mye sand, noe som krever at man må være et teknisk under i storform for å vinne. Ingen belgiere glemmer mesterskapet for 18 år siden. Da Paul Hereygers fra Belgia vant foran nederlenderen Richard Groenendaal. Naturligvis var jeg til stede.

Når det begynte å lukte øl, pommes frites og genever blandet med lukten av massasjeolje, visste man at man nærmet seg løypen

Og mye tyder på søndagens konkurranse blir en ny høytidsdag. Nys, Pauwels, Albert, alle fra Belgia er favorittene, sammen med Stybar fra Tsjekkia og en del andre outsidere. Det er solgt 32.000 billetter for proffenes løp, så det blir også en høytidsdag for øl-, pommes frites- og geneverselgere. Jeg skal uten tvil følge med på nettet og muligens ta meg en dram for å komme i rett lune.

 

DEN STORE FORHÅNDSFAVORITTEN: Kevin Pauwels er en av tre belgiere som ligger godt an til å vinne årets VM i Cyclocross. Dersom ingen av dem makter det, vil Zdenek Stybar (t.v.) være et godt tips. (foto: Tim De Waele ©TDWSport.com)

3 kommentarerSkriv en kommentar →

  1. Han Langeweg

     /  January 28, 2012

    Glimrende mimring Gino! Og for å trøste nederlenderne kan vi vel nevne Marianne Vos?

    Reply
  2. Hei, Gino! Kjekt å se en Alan-ramme igjen! Jeg har en hengende i garasjen – ribbet for utstyr, men til minne. Det var en DBS La Migliore med Campa Super Record. Den er blå med blanke muffer, men ble litt mjuk som de tidlige, og dyre, alu-rammene fort ble. Men lette var dem…

    Reply
  3. Henning Larse

     /  January 29, 2012

    Artig blogg, Gino! Det er litt Holmenkollen i Belgia også.

    Reply

Skriv en kommentar til SverreSin