Radiosjakk – matt? | Gino

Radiosjakk – matt?

Sesongen har så vidt kommet i gang og diskusjonen om bruk av
radiokommunikasjon har skutt fart. Igjen. Det har vært protester i Mallorca
med utsatt start, i tillegg har ProTeam-lagene som deltok i Challenge
Mallorca sendt sine kapteiner i et møte for å diskutere videre aksjoner.

Paris-Nice skal visst bli neste aksjonssted. Ifølge ryktene har Andy
Schleck hatt en skikkelig krangel med Philippe Gilbert under andre etappe
der nede. Schleck beskylder Gilbert for å være lite samarbeidsvillig og for
å mangle samhørighet med de andre lagene. Jo, 17 lag vil ha bruk av radio.
Omega Pharma vil det Lotto ikke.

Hele saken er i ferd med å bli en prinsippsak mellom lagene og UCI/ASO,
samt lagene dem imellom. Ryttere føler seg nok en gang forbigått i en
avgjørelse som er tatt av UCI. De føler seg ikke hørt. Grunnen til bruk
eller ikke av radio forsvinner dessverre i bakgrunnen.

Ut ifra min posisjon som sportsdirektør, vil jeg helst at
radiokommunikasjon skal være tillatt. For meg er det en glimrende måte å
lære unge ryttere hvordan de skal sykle løp. Og jeg føler meg en del av
laget. Samtidig er sikkerhet nevnt i mange sammenhenger. Men det er mer.

Sykkel er en lagidrett. Sportsdirektøren er en del av laget. De er nødt
til å kommunisere med hverandre om taktikk, strategi, løyper, konkurrenter,
endring av taktikk og så videre. Akkurat som de gjør i andre lagidretter.
Hva om treneren i håndball eller fotball får forbud mot å snakke til sine
spillere under kampen. Hva om han ikke får time-out eller ikke kan
kommunisere med dem i pausen. Blir det ikke sånn at lag med dyktige trenere,
sportsdirektører og coacher bli satt tilbake? Det som kjennetegner de beste
lagene, om det dreier seg om håndball, fotball eller sykling, er at de har
meget gode ledere som er ut etter å ligge ett steg foran de andre.

Les også: Truer
med VM-boikott

De forbereder seg bedre, de har kunnskap og en intuisjon som blir
formidlet til laget deres og som gjør at kombinasjonen dyktig
sportsdirektør/dyktige rytter blir en suksessformel. Ikke alt kan
kommuniseres i forkant. Ikke i en fotballkamp som varer 90 minutter. Og
heller ikke heller i et løp på 5-6 timer…

Jeg elsker sykling som den er i dag. Med radio. Og jeg tror at mange
følger med sykkelsporten fordi det er en fascinerende idrett. Er det ikke
akkurat det lagspillet med taktikk, strategi, samarbeid over laggrenser,
kunnskap om fjell, brosteinsbakker og sidevind (for å nevne noe) som gjør at
det er så fascinerende? Radiokommunikasjon gjør også at ryttere ikke trenger
å holde seg til en lagtaktikk som ble avtalt på forhånd. Det skaper til og
med sjanser til ryttere som er i brudd, som ikke har lederrolle eller er
kaptein, til å vinne løp. Taktikken blir endret, bare laget vinner..

Eller skal vi tilbake til gamle dager? Hvor ett lag kjører helt og
holdent for e;n leder. Og han vinner alle løpene. Eddy Merckx, og Bernard
Hinault. Med flere. Enkel taktikk, lite spenning. Og lite å tenke ut selv.

Gino

Les også: Med
hjertet i Flandern

« Previous post

Skriv en kommentar